Fagområder

Er du mistenkt, siktet eller tiltalt i en straffesak? Har du vært utsatt for en straffbar handling? Eller har en av dine nærmeste blitt utsatt for en straffbar handling som førte til dødsfall?

FORSVARER

Dine rettigheter som mistenkt, siktet eller tiltalt.
Dersom du er mistenkt eller siktet for å ha begått en straffbar handling, har du rett til å la deg bistå av en forsvarer etter eget valg på ethvert stadium av straffesaken. Riktig håndtering fra første kontakt med politiet kan ha avgjørende betydning for sakens utfall. Vi bistår i alle faser av en straffesak – fra innledende arbeid og politiavhør til hovedforhandling og ankebehandling.

Som mistenkt, siktet eller tiltalt i en straffesak har du ingen plikt til å forklare deg. I de aller fleste tilfeller vil det offentlige dekke kostnader til forsvarerbistand. Unntaket er for mindre alvorlige lovbrudd. Vi vil raskt kunne avklare om du har rett på advokatbistand dekket av det offentlige i den konkrete sak. Å rådføre seg med en advokat med erfaring på området, er viktig for å klargjøre dine rettigheter og plikter i forbindelse med politiets etterforskning. Våre advokater har lang erfaring i alle typer straffesaker, og har omfattede prosedyreerfaring fra ting- og lagmannsretten.

Det følger også med en rekke andre rettigheter, som for eksempel rett til å lese sakens dokumenter, gjøre seg kjent med påtalemyndighetens beviser og rett til selv å innhente vitner. Ta kontakt med en av våre advokater for mer informasjon om dine rettigheter som mistenkt, siktet eller tiltalt i en straffesak. Vi anbefaler å ta kontakt med advokat tidlig i saken, og før du går i politiavhør.

Gangen i en straffesak
En straffesak består av flere stadier. Straffesaken begynner med etterforskning. Etterforskningen har som oftest grunnlag i en anmeldelse fra den som har blitt utsatt for en kriminell handling. Politiet kan også anmelde en sak og iverksette etterforskning på eget initiativ.

Etterforskningen vil innhente informasjon samt forsøke å avklare hendelsesforløpet i saken. Etter etterforskningen er ferdig, vil påtamyndigheten avgjøre om det er grunnlag for å gå videre med saken. Dersom det ikke er grunnlag for å gå videre med saken, vil saken henlegges.

Dersom påtalemyndigheten på bakgrunn av etterforskningen konkluderer med at det er tilstrekkelig bevis i saken for domfellelse og vilkårene for straff er oppfylt, blir det tatt ut tiltale i saken. Tiltalebeslutningen vil inneholde det straffbare forhold som påtalemyndigheten hevder er begått og hvilket straffebud som påstås overtrådt.

Tiltalen vil oversendes tingretten, som vil beramme en dato for rettssak. Dersom retten konkluderer med at den tiltalte er skyldig i å ha begått det straffbare forhold, skal det utmåles en straffereaksjon. Domstolen kan også frifinne den tiltalte for det anklagede forhold. Tingrettens dom kan ankes til lagmannsretten.

Dersom du frifinnes i hovedforhandling eller ankebehandling, har du som utgangspunkt krav på erstatning. Dette gjelder også ved henleggelse av en straffesak hvor du har hatt status som siktet. Våre advokater tar på seg oppdrag med å søke om erstatning for urettmessig straffeforfølgning.

BISTANDSADVOKAT

Dersom du er fornærmet i en straffesak, kan du ha krav på bistandsadvokat. Bistandsadvokat skal ivareta fornærmede eller etterlattes rettigheter og interesser under sakens etterforskning og i rettssaken.

Under etterforskning av saken vil bistandsadvokaten være med den fornærmede i politiavhør, samt holde den fornærmede eller de etterlatte
oppdatert på politiets etterforskning. Bistandsadvokat vil også kunne begjære
besøksforbud og søke om voldsalarm eller hemmelig adresse.

Dersom det blir tatt ut tiltale i saken og saken føres for retten, vil bistandsadvokat sikre at fornærmedes rettigheter ivaretas under hele rettsprosessen. Bistandsadvokat vil kunne fremme erstatningskrav overfor gjerningspersonen. Fornærmede og etterlatte har rett til å følge hele rettssaken.

Har du krav for bistandsadvokat?
Ved de mest alvorlige straffbare handlinger, som for eksempel voldtekt, seksuelle overgrep mot barn, enkelte andre seksuelle overgrep og familievold, gir loven automatisk rett til bistandsadvokat betalt av det offentlige. Også i andre tilfeller kan det være grunnlag for å søke om bistandsadvokat. Vi gir deg raskt svar på om du fyller vilkårene for bistandsadvokat, og søker oppnevning på dine vegne. Er du usikker på om du ønsker å anmelde et forhold, tilbyr vi inntil tre timer gratis advokatbistand for vurdering av anmeldelse.

Barnevernrett er et rettsområde som regulerer statens inngripen i retten til familieliv. Vi anbefaler kontakt med advokat på et tidlig tidspunkt av prosessen.

Barnevernssaker innledes ofte med at barneverntjenesten mottar en
bekymringsmelding, og at det på denne bakgrunn blir åpnet en undersøkelsessak. Barneverntjenesten har adgang til å gripe inn i omsorgen med hjelpetiltak for barn og barnefamilien. Dersom barneverntjenesten vurderer at det ikke lenger er forsvarlig at barnet blir boende hos foreldrene sine, kan barneverntjenesten sende begjæring om omsorgsovertakelse til barneverns- og helsenemnda.

Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må dettreffes vedtak om dette i barneverns- og helsenemnda.

Barn som har fylt 15 år har rett til å opptre som part i egen sak. Barneverns- og
helsenemnda kan innvilge et barn under 15 år partsrettigheter dersom hensynet til barnet tilsier det.

Atferdstiltak/institusjonsplassering
Dersom et barn eller en ungdom har alvorlige atferdsutfordringer, kan det oppstå
spørsmål om atferdstiltak eller institusjonsplassering på barnevernsinstitusjon.

Advokatutgifter dekkes av det offentlige i mange barnevernssaker.

To av våre advokater er oppnevnt som faste bostyrere ved Hordaland tingrett. Vi har en egen konkursadveling som håndterer bobehandling etter konkursåpning.

Når tingretten åpner konkurs, mister personen eller foretaket retten til å bestemme over eiendelene sine. Bostyrer overtar denne retten, og bostyrer skal da søke etter verdier, selge eiendeler og innkreve utestående gjeld. Bostyrer skal også veilede ansatte i et selskap med å søke om lønnsgaranti til NAV, slik at arbeidstakere får utbetalt lønn, feriepenger og andre utestående krav når arbeidsgiver ikke kan betale etter konkursåpning. Under konkursbehandling kan bostyrer oppdage at det har blitt utført straffbare forhold i selskapet. Bostyrer vurderer om forholdene gir grunnlag for anmeldelse eller forslag om konkurskarantene.

Bostyrer skal arbeide for å få inn penger til å dekke kreditorenes krav, ved for eksempel å selge skyldnerens eiendeler, innkreve ubetalte krav samt kreve omstøtelse av disposisjoner. Midlene som kommer inn, skal bostyrer fordelene mellom kreditorene.

Når bostyrer er ferdig med behandling av konkursboet, sender bostyrer en
sluttinnberetning til tingretten. I sluttinnberetningen foreslår bostyrer hvordan boet skal avsluttes. Det er tingretten som skriver en kjennelse.

Arv- og familierett berører spørsmål som betyr mye – både følelsesmessig og
økonomisk. Vi hjelper deg å finne løsninger som skaper forutsigbarhet, forebygger konflikt og ivaretar dine interesser.

Familierett
Under familierett skiller vi mellom økonomisk familierett og barnerett. Økonomisk familierett regulerer det økonomiske forholdet mellom parter som har inngått ekteskap eller samboerskap. For ektefeller er det ekteskapsloven og sameieloven som regulerer forholdet. For samboere er det ingen lov. Sameieloven og lov om husstandsfellesskap gir likevel flere regler.

Barnerett omhandler rettsforholdet mellom foreldre og barn, hvor barns rettslige
stilling står i fokus.

Arverett
Arveretten regulerer arverettslige problemstillinger. Når en person går bort, oppstår spørsmålet om hvordan arven skal fordeles.

Arvelateren har stor frihet til å bestemme hvordan arven skal fordeles gjennom et testament. Testamentet kan imidlertid ikke stride mot pliktdelsarven for livsarvingene. Vi bistår jevnlig med utforming av testament.

Hvis avdøde ikke har opprettet testament, fordeles arven til slekten etter arvelovens regler. Ektefelle og samboer med arverett skal motta arv før arvingene etter loven får sin arv. Arven tilfaller den som er nærmest i arveklasse.

1) Livsarvingen er de nærmeste arvingene til den avdøde i direkte nedstigende
linje. Dersom du har barn, er barna dine livsarvinger. Er barna døde, er deres
eventuelle barn livsarvinger.
2) Dersom dine foreldre har gått bort, er det søsknene dine, eller deres barn eller
barnebarn, som får arven.
3) Om du ikke har søsken eller nieser/nevøer, går arven et trinn opp til dine
besteforeldre, og videre til dine tanter og onkler og deres barn. Søskenbarn er
de siste som arver deg.

Våre advokater bistår med arveoppgjør og prosessen med å fordele avdødes formue.

Vergemål – Fremtidsfullmakt
Ved fremtidsfullmakt utpekes en eller flere personer til å ta vare på dine interesser dersom du en dag blir syk og ute av stand til å gjøre dette selv, for eksempel grunnet demens eller alvorlig svekket helse. Fremtidsfullmakten er et alternativ til vergemål, der du selv bestemmer hvem som skal råde over dine interesser.

Du bestemmer selv hva fullmakten skal omfatte. Dette kan inkludere både
økonomiske og personlige forhold. Vi hjelper deg med å sette opp en fremtidsfullmakt i tråd med dine ønsker.

Erstatningsretten omhandler vilkårene for å kreve økonomisk erstatning for påført tap eller skade. Erstatningsretten behandler både betingelsene for erstatningsansvar og reglene for hvordan selve erstatningen skal beregnes.

Etter alminnelig norsk erstatningsrett må tre grunnvilkår være oppfylt for at en skadelidt skal bli tilkjent erstatning. Det må foreligge et ansvarsgrunnlag, en skade eller et økonomisk tap og det må være en påregnelig årsakssammenheng mellom skaden og den ansvarsbetingende handlingen.

Som fornærmet i en straffesak, kan du ha krav på erstatning. Våre advokater har lang erfaring med å fremme erstatningskrav i forbindelse med straffesaker.

Kontrollkommisjon
Kontrollkommisjonen skal ivareta den enkeltes rettssikkerhet i møtet med det psykiske helsevernet. Kommisjonen kontrollerer tvangsvedtak, behandler klager og fører velferdskontroll. Sakene for kontrollkommisjonen kan gjelde vedtak om tvang, tvangsmidler, skjerming, og andre forhold knyttet til pasientens velferd og opphold.

Vi bistår jevnlig med klage over tvangsvedtak til kontrollkommisjonen. Både pårørende og pasienter kan fremsette klage overfor kontrollkommisjonen. Kontrollkommisjonen behandler klager på vedtak om etablering, opprettholdelse eller opphør av tvungent psykisk helsevern. Kommisjonen undersøker om vilkårene for tvunget vern er oppfylt. Hvis kommisjonen ikke finner at dette er tilfelle, kan pasienten utskrives.